Picture
Dette er en usunn lekeplass! Foto: St. John's
Nå har det gått en stund siden jeg skrev noe om hvordan det går på praksisplassen. Det har skjedd en del de siste ukene som jeg vil forsøke å formidle her.

Først av alt vil jeg si at jeg stortrives på St. John’s – koselige kollegaer, spennende oppgaver og masse hyggelige mennesker vi møter på skolen og ute i feltet. Jeg føler meg veldig privilegert som får lov til å være her og få akkurat denne erfaringen.

I uke tre fikk teamet hvert sitt prosjekt. Jeg valgte et program som heter Community Health Education Program (CHEP). Det handler i korte trekk om å fremme helsa blant mennesker i slummen (feltet) og elever ved skolen St. John's driver. Vi har mange ulike prosjekter og flere baller i lufta. Blant annet har vi ansvaret for flere toaletter og vannposter i feltet - disse drives av ulike ungdomsgrupper som vi følger opp. Gruppene igjen har ulike prosjekt – noen har griser, ender, sauer og kaniner. Noen panter trær som de kan samle frø å selge videre  og lignende.
Vi holder også på å forberede en stor søppelkampanje. Det er et stort problem i feltet. Når det først ryddes opp tar det noen få (2-3) dager før det er like ”søplete” igjen. Folk slenger søppela på gata og bryr seg ikke. Vi har fått med lokale politikere og skal holde et planleggingsmøte senere denne uka - hvor vi skal planlegge hvordan vi ønsker å gå frem. Veldig spennende og veldig viktig for å fremme helsa blant dem som bor i Pumwani!

Ellers har jeg fått ansvaret for et prosjekt som heter Community Health Improvement Project (CHIP). Det går ut på å komme med enkle helsetiltak blant elever ved barneskolen St. John's driver. Dette skal gjøres så billig som mulig. Målet er å endre denne generasjonens holdninger til egen og andres hygiene. Vi kommer til å holde kurs om viktigheten av å vaske hender, toaletthygiene, tannhygiene ol. Veldig spennende og viktig arbeid! Klarer vi å endre deres holdning vil disse elevene (forhåpentligvis) ta dette med seg videre i livet - som igjen kan endre helsa til den kommende generasjon i Pumwani.

Selv om jeg er oppvokst i Etiopia og har sett mye av ”slumlivet” – gjør det inntrykk å gå rundt i slikt miljø som sosionomstudent (og Nordmann for den saks skyld). Det å komme som voksen og det å skulle arbeide med et slikt arbeid helt konkret endrer en hel del på hvordan man opplever situasjonen. Det er søppel over alt, barn - små barn som går rundt å leker her. Noen bruker doene som er blitt satt opp, men det er ikke et unormalt syn og se folk (særlig barn) sitte på huk på en søppelhaug og gjøre sitt ærend.
Men opp i alt dette er det mange smil og vennlige håndtrykk, masse latter og god humor!

Jeg har blitt veldig glad i praksisplassen min…





Leave a Reply.