“Hensikten med enhver krig er fred” sa Augustin.
Jeg er uenig.
Hensikten med mange kriger er kanskje fred, men for mange andre, kanskje de fleste er den noe helt annet – nemlig makt, politikk og utnytelse.
I den siste tiden har Midtøsten fått mye oppmerksomhet. Nei, vent! La meg rette på den der. I all tid har Midtøsten fått mye oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten stiller jeg et stort spørsmålstegn med. Oppmerksomheten begge parter får. Videre skal jeg skyte meg i leggen; jeg kan svært lite om situasjonen som pågår der, men har kommet frem til noe. Kanskje en konklusjon? Jeg er kommet frem til at begge parter har møkkete mel i posen og stiller likt. Israel har den fordelen å være sterkest militært – i angrep og forsvar. Begge parter peprer hverandre med dødelige utfall er mitt inntrykk. Men, som sagt – jeg har ikke satt meg svært godt inn i situasjonen.
Men så slår en tanke ned i meg – kan de ikke bare bli enige om noe på en fredelig måte. Bli venner eller no.
Hvorfor i all verden kan de, jeg mener DE, ikke bli enige om å bo sammen?
Religion er svaret får jeg høre.
Eller handler det om noe annet? Om makt og politikk!
Den israelske forfatteren Elazar Benyoëtz sa en vis ting en gang, ”Fred blir det først når menneskene ikke bare er imot enhver krig, men også imot å vinne.”
Men det er alltid et mål å vinne en krig. Og det er her oppmerksomheten rundt Midtøsten begynner å skurre for meg. Det er alvorlig, såpass forstår jeg, men jeg skjønner ikke hvorfor det stedet har blitt favorisert av media og politikken.
Hvorfor får ikke Kongo samme oppmerksomhet?
Et land hvor man ikke vil være, men bare utnytte.
Kvinner og jenter blir voldtatt, slått og drept.
Unge gutter blir kidnappa, proppa full av dop og sendt ut i krig – en krig om makt og utnytelse.
Menn blir tvunget til å se familien bli voldtatt, for så å få smelt inn en kule i panna.
Alt som skjer i det landet handler om et jag etter makt og utnytelse.
Av hva?
Jo, det er lett å svare på. Kongo er kanskje det landet i verden som er rikest på naturressurser. Det er en gullgruve. Diamantgruve. For det første er landet fullt av ressurser, for det andre er det billig arbeidskraft der, og for det tredje er det totalt kaos i landet. Det fører til billige varer, solgt under bordet og tilgriset med menneskeblod!
Hvordan skape fred i et land uten styre, med gale geriljasoldater og griske forretningsfolk fra den rike verden (les: oss)?
Den første tanken er kanskje krig – i ånden av Augustin - om fred.
Martin Luther King sa, ”Vold kan medføre en tilfeldig seier, men det kan aldri skape varig fred.”
Eller som dyslektikeren Albert Einstein en gang sa at ”Fred kan ikke bevares med makt; den kan bare oppnås ved forståelse.”
Forståelse?
Nelson Mandela, mannen som tilga sine fiender og begynte med blanke ark. Et folk som startet på nytt. Jeg veit at ikke alt har gått bra i politikken i Sør-Afrika etter den tid, men tenk hva forandringen gjorde med folket! Det er slutt på rasebestemte benker, fortau, busser og så videre.
”Hvis du vil inngå fred med din fiende, må du arbeide sammen med din fiende. Da blir han din partner” sa Mandela.
Jeg er uenig.
Hensikten med mange kriger er kanskje fred, men for mange andre, kanskje de fleste er den noe helt annet – nemlig makt, politikk og utnytelse.
I den siste tiden har Midtøsten fått mye oppmerksomhet. Nei, vent! La meg rette på den der. I all tid har Midtøsten fått mye oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten stiller jeg et stort spørsmålstegn med. Oppmerksomheten begge parter får. Videre skal jeg skyte meg i leggen; jeg kan svært lite om situasjonen som pågår der, men har kommet frem til noe. Kanskje en konklusjon? Jeg er kommet frem til at begge parter har møkkete mel i posen og stiller likt. Israel har den fordelen å være sterkest militært – i angrep og forsvar. Begge parter peprer hverandre med dødelige utfall er mitt inntrykk. Men, som sagt – jeg har ikke satt meg svært godt inn i situasjonen.
Men så slår en tanke ned i meg – kan de ikke bare bli enige om noe på en fredelig måte. Bli venner eller no.
Hvorfor i all verden kan de, jeg mener DE, ikke bli enige om å bo sammen?
Religion er svaret får jeg høre.
Eller handler det om noe annet? Om makt og politikk!
Den israelske forfatteren Elazar Benyoëtz sa en vis ting en gang, ”Fred blir det først når menneskene ikke bare er imot enhver krig, men også imot å vinne.”
Men det er alltid et mål å vinne en krig. Og det er her oppmerksomheten rundt Midtøsten begynner å skurre for meg. Det er alvorlig, såpass forstår jeg, men jeg skjønner ikke hvorfor det stedet har blitt favorisert av media og politikken.
Hvorfor får ikke Kongo samme oppmerksomhet?
Et land hvor man ikke vil være, men bare utnytte.
Kvinner og jenter blir voldtatt, slått og drept.
Unge gutter blir kidnappa, proppa full av dop og sendt ut i krig – en krig om makt og utnytelse.
Menn blir tvunget til å se familien bli voldtatt, for så å få smelt inn en kule i panna.
Alt som skjer i det landet handler om et jag etter makt og utnytelse.
Av hva?
Jo, det er lett å svare på. Kongo er kanskje det landet i verden som er rikest på naturressurser. Det er en gullgruve. Diamantgruve. For det første er landet fullt av ressurser, for det andre er det billig arbeidskraft der, og for det tredje er det totalt kaos i landet. Det fører til billige varer, solgt under bordet og tilgriset med menneskeblod!
Hvordan skape fred i et land uten styre, med gale geriljasoldater og griske forretningsfolk fra den rike verden (les: oss)?
Den første tanken er kanskje krig – i ånden av Augustin - om fred.
Martin Luther King sa, ”Vold kan medføre en tilfeldig seier, men det kan aldri skape varig fred.”
Eller som dyslektikeren Albert Einstein en gang sa at ”Fred kan ikke bevares med makt; den kan bare oppnås ved forståelse.”
Forståelse?
Nelson Mandela, mannen som tilga sine fiender og begynte med blanke ark. Et folk som startet på nytt. Jeg veit at ikke alt har gått bra i politikken i Sør-Afrika etter den tid, men tenk hva forandringen gjorde med folket! Det er slutt på rasebestemte benker, fortau, busser og så videre.
”Hvis du vil inngå fred med din fiende, må du arbeide sammen med din fiende. Da blir han din partner” sa Mandela.
Fred er frihet i ro
Marcus Tullius Cicero
Hva om palestinere og israelitter ble enige om å bli partnere?
Legg alle fordommer til side og tenk over dette spørsmålet.
Hva ville skjedd med Midtøsten da?
Hva om media konsentrerte seg om områder som Kongo like mye som oppmerksomheten rundt Midtøsten?
Ville vi opplevd en forandring?
Den tidligere amerikanske presidenten John F. Kennedy sa at ”Våpen alene er ikke nok til å bevare freden - den må bevares av mennesker.”
Mennesker!
Noen ganger, men de er det få av, har hensikten med en krig at utfallet skal bli fred.
Oppmerksomheten om konflikten i Midtøsten handler ikke om fred. Den handler ikke om at sivile israelitter og sivile palestinere skal gå ut på gata å ikke frykte å bli blåst i lufta. Den handler om makt og politikere (verden over) som argumenterer om hvem man skal støtte.
Krigen og volden i Kongo handler ikke om fred. Den handler om utnytelse av landets ressurser og makt.
”Elsk din neste som deg selv” står det i Bibelen.
Legg alle fordommer til side og tenk over dette spørsmålet.
Hva ville skjedd med Midtøsten da?
Hva om media konsentrerte seg om områder som Kongo like mye som oppmerksomheten rundt Midtøsten?
Ville vi opplevd en forandring?
Den tidligere amerikanske presidenten John F. Kennedy sa at ”Våpen alene er ikke nok til å bevare freden - den må bevares av mennesker.”
Mennesker!
Noen ganger, men de er det få av, har hensikten med en krig at utfallet skal bli fred.
Oppmerksomheten om konflikten i Midtøsten handler ikke om fred. Den handler ikke om at sivile israelitter og sivile palestinere skal gå ut på gata å ikke frykte å bli blåst i lufta. Den handler om makt og politikere (verden over) som argumenterer om hvem man skal støtte.
Krigen og volden i Kongo handler ikke om fred. Den handler om utnytelse av landets ressurser og makt.
”Elsk din neste som deg selv” står det i Bibelen.
Hva er det vi ønsker oss?
Fred?
Virkelig! …FRED?
Det er ingen vei til fred. Fred er veien
Mahatma Gandhi
Mahatma Gandhi
RSS Feed