Da er første uke på jobb fordøyd og en ny uke ved St. Johns er i gang. For omtrent en uke siden – mandags morgen var vi spente da vi ankom vår praksisplass i Pumwanislummen. Og spennende har det vært, en uke med mange inntrykk og opplevelser. En ting er å jobbe på en kristen arbeidsplass. Det første vi gjorde da vi ankom St. Johns var å bli med på et morgenmøte. Noe jeg syntes var en fin begynnelse på praksisperioden. Her måtte Marit presentere oss på sparket. Well done, Marit :) Ellers ber kollegaene mye sammen sammenlignet med Norge. Å inkludere Gud på arbeidsplassen synes jeg er veldig fint!
Tirsdagen hang vi oss på en gruppe med lærerstudenter fra Volda. Masse informasjon om organisasjonen og deres historie, salsakurs (jupp, vi lærte å danse salsa som en del av ”innkjøringen” til praksisperioden). Etter det ble det en rundtur hvor noen studenter showa litt og stilte oss noen spørsmål. So, at last – vi fikk en tur ut i feltet – i slummen.
I løpet av de to neste dagene ble det flere turer til slummen. Vi har fått sett prosjekter og en rundtur i området for å bli mer kjent.

De to første ukene våre er satt av til introduksjon av de ulike programmene St. Johns har. I denne perioden skal vi velge hvilket program som den enkelte av oss ønsker å jobbe med. Vi har ti program å velge imellom.

Det har vært en uke med mange inntrykk og kommende uke vil det nok komme flere. Det å se små barn ha lekeplassen sin på en søppelhaug gjør inntrykk. Jeg kjenner et stikk i brystkassa. Når jeg kommer hjem til mitt trygge hjem i Nairobi innser jeg hvor privilegert jeg er som har praksisplass akkurat her.

Jeg er sikker på at jeg som sosionomstudent kommer til å lære masse de neste fire månedene. Men. Jeg håper også på at jeg som Øyvind Tveiten Solberg kommer til å lære masse om å leve og tenke som et medmenneske. 
Jolle
2/8/2012 01:57:25 am

Med den innstillingen trur eg absolutt da vil skje :-)

Reply



Leave a Reply.