Som tidligere nevnt bor vi sammen med en hund. Ikke en liten og vrengt polvott, men en solid og sprek rottweiler. En hund som bjeffer mørkt og som den tøffeste mann i gata ville frykta. Men det er bare førsteinntrykk – rottweileren Sheila er først og fremst ute etter å bli kost med.
Skal ærlig innrømme at jeg grua meg litt (mye) for å dele bolig med en hund, spesielt med en rottweiler. Men det skulle jeg aldri ha bekymret meg over. Det første ho gjorde var å snuse på meg. Siden den gang har ho som regel villet koset eller leke med en tennisball. Men, det skal sies en ting – ho elsker oss. Og hadde noen prøvd seg på noen av de ”godkjente” i huset ville de ligget tynt ann. For, rottweileren Sheila passer på oss. Hu bjeffer mørkt, knurrer skremmende og er en relativt stor hund.
Jeg er (tro det eller ei) svært fornøyd med å dele hus med en rottweiler som Shiela. En hund som vil kose, leke og passe på meg. Sweet!
Skal ærlig innrømme at jeg grua meg litt (mye) for å dele bolig med en hund, spesielt med en rottweiler. Men det skulle jeg aldri ha bekymret meg over. Det første ho gjorde var å snuse på meg. Siden den gang har ho som regel villet koset eller leke med en tennisball. Men, det skal sies en ting – ho elsker oss. Og hadde noen prøvd seg på noen av de ”godkjente” i huset ville de ligget tynt ann. For, rottweileren Sheila passer på oss. Hu bjeffer mørkt, knurrer skremmende og er en relativt stor hund.
Jeg er (tro det eller ei) svært fornøyd med å dele hus med en rottweiler som Shiela. En hund som vil kose, leke og passe på meg. Sweet!
Potensiell hundeeier? næææ.. Foto: Marit Johansen
Koseposisjon nr. 1 til Sheila Foto: Marit Johansen
Rottweileren Sheila Foto: Øyvind T. Solberg
RSS Feed