KONY 2012 - Stop At Nothing
Det er ikke mange dager siden organisasjonen Invisble Children startet kampanjen ”Kony 2012”. På noen få dager har millioner av mennesker verden over sett den 29 minutter og 59 sekunder lange filmen. I skrivende stund har 74.134.117 mennesker sett den. Filmen tar opp problemene Uganda møter med Lord’s Resistance Army (LRA) og deres hensynsløse leder Joseph Kony. Oppfordringen i filmen er å gjøre navnet til Kony så kjent slik at alle vet hvilken mann det er snakk om. Og hans grusomme handlinger. Målet med kampanjen er å få Kony bak lås og slå – en begynnelse på å fjerne LRA fra overflaten.
Det er ingen tvil om at Kony har skapt et helvete i Uganda, Den Demokratiske Republikken Congo (DRC), Den Sentralafrikanske Republikk og Sør-Sudan i løpet av de siste 25 år. Takket være han og LRA har mange titallstusen blitt drept eller blitt barnesoldater. Små monstre proppa på dop som løper rundt med en Kalashnikov og dreper, plyndrer, voldtar og sist og ikke minst skape masse frykt.
I ettertid har det kommet mye forskjellig kritikk rundt kampanjen – både positiv og negativ. En ting er sikkert; den har skapt enorm debatt!
Da jeg så filmen ble en flamme tent i meg og jeg ble svært engasjert i saken. Samtidig hagla det med spørsmål om hvordan formidlingen i den var, målet deres og fremgangsmåten. Etter å ha lest og snakket med kunnskapsrike mennesker har jeg kommet frem til at jeg synes Kony 2012 er lettvinn og en svak kampanje. Reagerer på ulike utsagn og holdninger som kommer frem.
For det første synes jeg det er galt å bruke sønnen som en rød tråd gjennom filmen. Det er veldig negativt med tanke på alder og fokus. Det tar alt for lang tid før man blir kjent med innholdet i filmen. Jeg synes også det forenkler den. For det andre synes jeg det er hensyns- og respektløst og filme Jacob Acaye i det han begynner å gråte. Se for deg at det samme intervjuet hadde blitt gjort med en norsk gutt i samme situasjon. Kritikken hadde hagla som tennisballer mot produsenten.
Mange bloggere her i Kenya og Uganda reagerer kraftig på hvordan holdningen i filmen kommer frem. De føler at den gir et inntrykk av at Afrika inneholder en gjeng med hjelpeløse mennesker. Samt at det blir gitt et løfte om at de lover å få en stopp på dette. ”We are, we’re gonna stop them”, som personen i filmen lover, Jacob. Afrikanerne fremstilles som ofre.
Personlig synes jeg disse bloggerne har et poeng. Ingen av de som leder kampanjen er fra Uganda – noe som kanskje ville vært en stor og viktig fordel. Skape en eierfølelse hos dem det gjelder.
Det er ingen tvil om at Kony har skapt et helvete i Uganda, Den Demokratiske Republikken Congo (DRC), Den Sentralafrikanske Republikk og Sør-Sudan i løpet av de siste 25 år. Takket være han og LRA har mange titallstusen blitt drept eller blitt barnesoldater. Små monstre proppa på dop som løper rundt med en Kalashnikov og dreper, plyndrer, voldtar og sist og ikke minst skape masse frykt.
I ettertid har det kommet mye forskjellig kritikk rundt kampanjen – både positiv og negativ. En ting er sikkert; den har skapt enorm debatt!
Da jeg så filmen ble en flamme tent i meg og jeg ble svært engasjert i saken. Samtidig hagla det med spørsmål om hvordan formidlingen i den var, målet deres og fremgangsmåten. Etter å ha lest og snakket med kunnskapsrike mennesker har jeg kommet frem til at jeg synes Kony 2012 er lettvinn og en svak kampanje. Reagerer på ulike utsagn og holdninger som kommer frem.
For det første synes jeg det er galt å bruke sønnen som en rød tråd gjennom filmen. Det er veldig negativt med tanke på alder og fokus. Det tar alt for lang tid før man blir kjent med innholdet i filmen. Jeg synes også det forenkler den. For det andre synes jeg det er hensyns- og respektløst og filme Jacob Acaye i det han begynner å gråte. Se for deg at det samme intervjuet hadde blitt gjort med en norsk gutt i samme situasjon. Kritikken hadde hagla som tennisballer mot produsenten.
Mange bloggere her i Kenya og Uganda reagerer kraftig på hvordan holdningen i filmen kommer frem. De føler at den gir et inntrykk av at Afrika inneholder en gjeng med hjelpeløse mennesker. Samt at det blir gitt et løfte om at de lover å få en stopp på dette. ”We are, we’re gonna stop them”, som personen i filmen lover, Jacob. Afrikanerne fremstilles som ofre.
Personlig synes jeg disse bloggerne har et poeng. Ingen av de som leder kampanjen er fra Uganda – noe som kanskje ville vært en stor og viktig fordel. Skape en eierfølelse hos dem det gjelder.
Joseph Kony
En annen relevant kritikk er at det er en del feilinformasjon som blir formidlet gjennom kampanjens video. USA har sendt inn 100 soldater som skal lære den Ugandiske hæren til å fange Joseph Kony. Det sies også at USA ikke har andre interesser enn å fange den forhatte lederen til LRA. En interessant detalj er at Kony ikke har vært i Uganda på over seks år. De leter på feil plass og vet det selv. Jeg blir ikke forundra om den ugandiske hær, FN og amerikanerne nøyaktig kan si hvor Kony befinner seg akkurat nå. Det offentligheten vet i dag er at han befinner seg et sted i Nord-Congo. Så hvorfor holder man på å lete i Uganda? Skal de ta seg inn i DRC på sikt? Dette burde vært klarere i filmen etter min mening. Mitt inntrykk er at engasjementet til den amerikanske hær er et spill for galleriet.
En interessant detalj som heller ikke blir nevnt i filmen er Vestens interesse i DRC. Dette er et land med enorme ressurser. Det blir utvunnet masse naturmineraler som spesielt vestlige elektronikkprodusenter benytter seg av. Hvis man ser på situasjonen med et sleipt forretningsøye er det ingen fordel at det skal bli ro i dette området. Det vil føre til at folk får utdannelse, blir kjent med sine rettigheter og stiller høyere krav og pris til produktene de eksporterer. I dette området lever Kony og utøver en enorm makt. Derfor vil mange påstå at USA har økonomiske interesserer i denne saken, og at de prøver å være ”de gode” ved å sende 100 soldater til Uganda.
Det skjer en voldtekt hvert minutt i DRC – ofte på grunn av mobiltelefonen eller datamaskinen vår. Vi snakker ofte om blood diamonds, vi kan like godt begynne å snakke om blood electronics.
Rettferdig handel er en veldig viktig sak for å skape en mer rettferdig verden – tryggere verden for den del. Det har jeg stor tro på. Både HP og Apple har startet å spore opp hvor alt de bruker til sine produkter opprinnelig kommer fra. Helt ned til mineralene de bruker i for eksempel mobiltelefonen. Hvis de gjør dette og stopper handel med folk som har ”blod og voldtekt i melet” tror jeg vi kommer til å se en forskjell veldig snart. Det er viktig at alle begynner med dette. Gjennom en slik handling vil mennesker som Kony og hans LRA miste mer og mer makt og innflytelse i DRC.
I 2007 begynte en prosess med fredsforhandlinger mellom Uganda og LRA, men som endte med et dødsfall. I følge mange medier ble det konflikter mellom Kony og hans nestleder Vincent Otti. Som for øvrig i mange år sto som nummer to (rett under sin leder) på listen til International Crime Court – en skikkelig drittsekk. Konflikten endte med at Otti ble drept. I ettertid har det blitt usikkerhet i hvem som egentlig sto bak mordet. De fleste påstår at det er Kony, men det kan ha vært et bestillingsdrap fra Yoweri Kaguta Museveni, presidenten i Uganda. Selv om dette bare er synsing, synes jeg det er på sin plass å nevne det i denne forbindelsen. Skulle dette vise seg å være sant står vi ovenfor en helt annen og fæl sak.
Da Museveni kom til makten tidlig i 1986 sies det at han inngikk en avtale med Kony om fred. Det vil si at Kony ikke skulle kuppe den nye regjeringen så lenge Museveni ikke blandet seg inn i Kony sin virksomhet. Et år senere tok LRA av med mere brutale handlinger enn tidligere – som holder på den dag i dag.
Saken er meget komplisert.
I følge en venn av meg er mennesker i Nord-Uganda og Sør-Sudan usikre på om de er mest redde for LRA eller den ugandiske hæren. Dette kommer av at begge to har barnesoldater, voldtar kvinner og generelt skape frykt. Det er disse den amerikanske hæren støtter og lærer opp til å ta Kony.
En interessant detalj som heller ikke blir nevnt i filmen er Vestens interesse i DRC. Dette er et land med enorme ressurser. Det blir utvunnet masse naturmineraler som spesielt vestlige elektronikkprodusenter benytter seg av. Hvis man ser på situasjonen med et sleipt forretningsøye er det ingen fordel at det skal bli ro i dette området. Det vil føre til at folk får utdannelse, blir kjent med sine rettigheter og stiller høyere krav og pris til produktene de eksporterer. I dette området lever Kony og utøver en enorm makt. Derfor vil mange påstå at USA har økonomiske interesserer i denne saken, og at de prøver å være ”de gode” ved å sende 100 soldater til Uganda.
Det skjer en voldtekt hvert minutt i DRC – ofte på grunn av mobiltelefonen eller datamaskinen vår. Vi snakker ofte om blood diamonds, vi kan like godt begynne å snakke om blood electronics.
Rettferdig handel er en veldig viktig sak for å skape en mer rettferdig verden – tryggere verden for den del. Det har jeg stor tro på. Både HP og Apple har startet å spore opp hvor alt de bruker til sine produkter opprinnelig kommer fra. Helt ned til mineralene de bruker i for eksempel mobiltelefonen. Hvis de gjør dette og stopper handel med folk som har ”blod og voldtekt i melet” tror jeg vi kommer til å se en forskjell veldig snart. Det er viktig at alle begynner med dette. Gjennom en slik handling vil mennesker som Kony og hans LRA miste mer og mer makt og innflytelse i DRC.
I 2007 begynte en prosess med fredsforhandlinger mellom Uganda og LRA, men som endte med et dødsfall. I følge mange medier ble det konflikter mellom Kony og hans nestleder Vincent Otti. Som for øvrig i mange år sto som nummer to (rett under sin leder) på listen til International Crime Court – en skikkelig drittsekk. Konflikten endte med at Otti ble drept. I ettertid har det blitt usikkerhet i hvem som egentlig sto bak mordet. De fleste påstår at det er Kony, men det kan ha vært et bestillingsdrap fra Yoweri Kaguta Museveni, presidenten i Uganda. Selv om dette bare er synsing, synes jeg det er på sin plass å nevne det i denne forbindelsen. Skulle dette vise seg å være sant står vi ovenfor en helt annen og fæl sak.
Da Museveni kom til makten tidlig i 1986 sies det at han inngikk en avtale med Kony om fred. Det vil si at Kony ikke skulle kuppe den nye regjeringen så lenge Museveni ikke blandet seg inn i Kony sin virksomhet. Et år senere tok LRA av med mere brutale handlinger enn tidligere – som holder på den dag i dag.
Saken er meget komplisert.
I følge en venn av meg er mennesker i Nord-Uganda og Sør-Sudan usikre på om de er mest redde for LRA eller den ugandiske hæren. Dette kommer av at begge to har barnesoldater, voldtar kvinner og generelt skape frykt. Det er disse den amerikanske hæren støtter og lærer opp til å ta Kony.
Jeg er ikke direkte imot at Joseph Kony blir stilt for retten. La rettferdigheten styre. Allikevel ønsker jeg å ta opp et sentralt spørsmålet; vil en slik handling gjøre en endring i Uganda? Vil vi se et tryggere, fredeligere og mer stabilt Uganda, Sør-Sudan eller DRC etter at han blir fjernet? Nei, jeg tror ikke det.
Jeg har ikke en fasit på hva som bør gjøres, men dette burde vært et hovedfokus etter min mening.
Kanskje forsoning enn rettferdighet hadde vært løsningen i denne kampanjen?
En annen ting som heller ikke blir tatt opp i kampanjen er et meget viktig etisk spørsmål. Skal Kony bli tatt vil det skje med en militær aksjon. Da er sannsynligheten stor for at barn med Kalashnikov i handa vil bli drept. Er det riktig? Er det verdt dette for å stoppe LRA? Jeg er usikker, men deler spørsmålet her.
Dette er grunnene til at jeg har valgt å ikke å gi min stemme til Kony 2012. Jeg tror ikke han vil bli tatt eller at verden vil se de store endringene i Uganda i løpet av 2012.
Dog håper jeg å ta feil!
Selv om jeg ikke gir min fulle støtte vil jeg avslutte med å gi ros til Invisble Children for å ha tatt opp en uhyrlig viktig sak og kamp. Det er flott at en organisasjon klarer å skape så mye positiv energi blant ungdom. Solidaritetstanken. De skal ha all ros og ære for det. Selv om man bor i Vesten kan man bry seg og gjøre en forskjell for andre.
Gandhi sa; Ikke alle kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Min utfordring er at du bør brenne for en mer rettferdig verden. Invisble Children gjør det og ønsker å gjøre en forskjell i Uganda (selv om jeg ikke liker måten de gjør det på).
Kanskje er et fadderbarn, bistandsprosjekt, misjonsprosjekt, etiske utfordringer eller politikk noe for deg. Kjør på, skap en forskjell og en bedre verden!
Om kampanjen lykkes eller ei får tiden vise. En ting er i alle fall sikkert, Invisible Children har informert om en enormt viktig sak. Om man mener kampanjen er feil eller god har folk blitt engasjert og deltatt i debatten.
Jeg vil gå så langt å si…
… de aller fleste som engasjerer seg i denne saken, for eller i mot, har samme mål
– Død over LRA!
Jeg har ikke en fasit på hva som bør gjøres, men dette burde vært et hovedfokus etter min mening.
Kanskje forsoning enn rettferdighet hadde vært løsningen i denne kampanjen?
En annen ting som heller ikke blir tatt opp i kampanjen er et meget viktig etisk spørsmål. Skal Kony bli tatt vil det skje med en militær aksjon. Da er sannsynligheten stor for at barn med Kalashnikov i handa vil bli drept. Er det riktig? Er det verdt dette for å stoppe LRA? Jeg er usikker, men deler spørsmålet her.
Dette er grunnene til at jeg har valgt å ikke å gi min stemme til Kony 2012. Jeg tror ikke han vil bli tatt eller at verden vil se de store endringene i Uganda i løpet av 2012.
Dog håper jeg å ta feil!
Selv om jeg ikke gir min fulle støtte vil jeg avslutte med å gi ros til Invisble Children for å ha tatt opp en uhyrlig viktig sak og kamp. Det er flott at en organisasjon klarer å skape så mye positiv energi blant ungdom. Solidaritetstanken. De skal ha all ros og ære for det. Selv om man bor i Vesten kan man bry seg og gjøre en forskjell for andre.
Gandhi sa; Ikke alle kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Min utfordring er at du bør brenne for en mer rettferdig verden. Invisble Children gjør det og ønsker å gjøre en forskjell i Uganda (selv om jeg ikke liker måten de gjør det på).
Kanskje er et fadderbarn, bistandsprosjekt, misjonsprosjekt, etiske utfordringer eller politikk noe for deg. Kjør på, skap en forskjell og en bedre verden!
Om kampanjen lykkes eller ei får tiden vise. En ting er i alle fall sikkert, Invisible Children har informert om en enormt viktig sak. Om man mener kampanjen er feil eller god har folk blitt engasjert og deltatt i debatten.
Jeg vil gå så langt å si…
… de aller fleste som engasjerer seg i denne saken, for eller i mot, har samme mål
– Død over LRA!
RSS Feed