Minner...

I kveld dro Inger, Anette, Snorre (en nordmann vi har blitt kjent med) og jeg på torsdagsbønnemøte hos NLM-misjonærene. Vi kom alt for sent (les:30 min) pga treig taxisjåfør + kø + at vi sleit med å finne ut hvor dette møtet skulle være. Til slutt - etter å ha snakka med noen islendinger (han ene kjenner deg, pappa) og en vakt fant vi frem til riktig hus.

Det var fult i stua og vi satte oss ned på kjøkkengulvet. Jeg satt der og så ut av vinduet på en firfisle som lette etter nattens middag. Samtidig som jeg hørte unger som leste fra bibelen og sang, misjonærer som delte opplevelser og bønneemner. Og alle de trauste salmene som blir synget i en sånn tilsetting, selvfølgelig. En spesiell setting, men koselig. 

Og så begynte jeg å mimre for meg selv. Der jeg satt og så på denne firfisla. Husker godt når vi samla oss sammen i Addis til bønnemøte torsdag kveld - ba og delte opplevelser med hverandre, hvordan visse misjonærer levde seg inn i fortellingene sine og hvordan vi unga satt der med store øyne og fulgte med. Jeg er kanskje gammeldags, men jeg liker det fellesskapet misjonærene har sammen. Salmene, den enkle stuekosen, hagestoler i stua og en kveld i uka til å legge takkeemner og bekymringer fram for Gud - sammen.

Det var et godt minne å bli påmint på...