Man føler seg ikke mer norsk enn når man feirer 17 mai i utlandet. Siden jeg var en liten guttunge og tusla rundt i barnetog i Etiopia har jeg hatt denne patriotiske og nasjonalistiske følelsen - når jeg er i utlandet vel og merke. For meg var det ultimate 17 mai å gå i tog i nabolaget rundt DNS, lekene etterpå og så den hjemmelagde Coca-Cola isen. Alltid en slager! På kvelden dro vi til den digre eiendommen til ambasadøren og fikk norsk mat, norskt godteri (en sjeldenhet den gang), norske pølser - de pølsene var alltid kveldens høydepunkt. Norsk is hadde vi selvfølgelig ikke, men hva skulle vi med det? Vi hadde jo hjemmelagd Coca Cola is! 
Dette var en dag hvor alle nordmenn ble samla og var så nasjonalistiske som vi bare kunne. Etiopere er stolte mennesker, ingen tvil om det, men 17 mai er det nordmenn som troner over å være mest stolte i Etiopia. 
Beklager hvis det sårer, men jeg har aldri hatt en slik følelse i Norge - stedet hvor det kryr av folk i bunader, henning olsen is og Gilde pølser på bursdagen til Norge. Det er og blir (for meg) noe helt annet å feire 17 mai i utlandet.

I år var heller ingen unntak. Vel, vi har fortsatt et lager av norsk mat etter folkemassen som var her i påska. 
17 mai, 2012 sto jeg opp til blå himmel, nystryka skjorte og nytt slips. Klar for å være stolt av mitt fedreland Norge.

Uansett hvor nordmenn befinner seg i verden, vil 17 mai 2012 være en ekstra spesiell nasjonaldag for Norge. 
Vi kan virkelig være stolte over å leve i et land som møter hat med massiv rosetog og rettferdighet!
Lyser fred over alle som mistet livet 22 juli i regjeringslokalene og masakeren på Utøya.

Og det er lov å glede seg over av å komme fra et slikt land. Her kommer et utvalg av bilder fra den store dagen i Nairobi:
Picture
"Overhappy" over at Norge har bursdag.
Picture
17 maitog. F.v. rektor ved den norske skolen og representanten fra ambasaden.
Picture
Det stillestående korps. Under hele toget løpte de etter og stilte seg opp ulike steder slik at korpsmusikken ble inkludert.
Picture
The sekkeløp!
Picture
Og dette blei årets 17 maigjeng.
 
Dette er kun et skryteinnlegg! Og ja, jeg er stolt :)

"Gratulerer! Dit billede med en fisker i silhuet ved India-havet har vundet andenpladsen i National Geographics konkurrence om månedens blinkskudd." sto det i en mail jeg fikk fra en svensk dame i National Geographic.


Dette er veldig stort for en ivrig amatørfotograf! Jeg ble innvendig rørt. I neste utgave av National Geographic.

I National Geographic, nr 6. vil man kunne se dette bildet:
 
Det er ikke snakk om fotball i Bergen (heldigvis), men om en annen hendelse (uheldigvis). En historie som vi der fremme kommer til å le av ;)

Klokka fem på morran ringer Karin meg. Ikke skjønner jeg hvorfor hu vil ha tak i meg så tidlig på morran. Trøtt og forvirra svarer jeg. 
"Øyvind, du må stå opp. Tror det er gasslekasje i huset". 
Jeg står opp og merker at jeg er svimmel. Da jeg åpner døra til stua møter en liten røyksky meg. Jeg puster ikke letta ut, men holder den - det er ikke gass, men svidd plastikk. Jeg løper ut på kjøkkenet hvor jeg møter Micar. Sammen ser vi at det har brent i stikkontakten til kjøleskapet. Dvs. at det vi kaller "fridge guard" (en boks som skal regulere ustabil strøm til kjøleskapet, tror jeg...) hadde tatt fyr og brent/svidd. Jeg løper til sikringsskapet og slår av hovedsikringen. Så går veien ut for å trekke litt frisk luft. Der møter jeg jentene og vi snakker litt om hva vi skal gjøre nå. Vi får kontakt med vakten - som får kontakt med "formannen" i Jambo Village (det er der vi bor) - han ringer sikkerhetsselskapet. Etter få minutter kommer fire menn i en bil. Med hjelm og batong (?) går de inn i huset for å sjekke. De ser at hovedsikringen er skrudd av og at det ikke brenner. "Ring en elektriker i morra" er beskjeden de gir oss før de drar. Jentene legger seg igjen. På terrassen vel og merke. Jeg tusler tilbake til rommet. Lukta ikke ille der.

Dagen etter får vi besøk av flere elektrikere og alle våre indiske naboer. Alle vil se! Etter at alt av elektriske duppeditter er kjøpt inn kan elektrikeren sette i gang med å reparere skadene. Utover ettermiddagen var alt på plass, strømmen stabil og vi kunne skru på strømmen igjen. Det er når strømmen går man merker at man er avhengig av den - man får nesten litt abstinenser! 

Årsaken til brannen er vel fortsatt noe uviss. En teori folka fra (wait for it....!) Kenya Power var at to ledninger hadde "gnissa" mot hverandre og skapt brannen. Jeg bare svarte "ahhh, I see" ;) Men frigde guard'n hadde iallefall fått for høy spenning og tatt fyr. Og da må det ha vært HØY spenning - for den boksen sin oppgave er nettopp å unngå slikt. Vi har to slike bokser (fordi vi har to kjøleskap, ja) og den til det store skapet hadde altså tatt fyr. Den andre var i begynnelsesfasen da vi oppdaget lukta og svimla ut på kjøkkenet.

Sann historie fra virkeligheten :)